Rusomsorg - En skamplett i norsk helsevesen

Undertegnede har blitt utfordret av den gode sosialdemokrat Michael Johansen vedrørende FrPs rusomsorgspolitikk.

La meg understreke at jeg oppfatter Michael som en svært oppegående og hyggelig fyr. Innlegget til Michael kan leses på følgende facebooklink:

http://www.facebook.com/home.php?ref=home#/note.php?note_id=106222693647&ref=mf

Jeg er smått beæret over at Michael tar utgangspunkt i mitt innlegg på FrPs landsmøte. Innlegget kan sees på youtube på følgende link:

http://www.youtube.com/watch?v=iK3burjzygc

__________________________________________________


Michael kritiserer FrP for ikke å ha konkrete tiltak knyttet til rusomsorg i vårt partiprogram. Til dels kan jeg si meg enig i dette punktet. Dersom vi skulle ha omtalt alle våre tiltak på samtlige politikkområder, så ville partiprogrammet blitt lengre enn sagaen om isfolket. Realitetene er jo at FrP fremmet det som omtales som det mest omfattende representantforslaget de siste 20 årene i stortinget våren 2009. I det 116 siders dokumentet foretas det en helhetlig tilnærming til alle deler av norsk rusomsorg. Det ble også fremmet opp 55 konkrete tiltak, som ble votert over enkeltvis i stortinget i begynnelsen av juni. Arbeiderpartiet stemte i mot samtlige av disse forslagene. Hele dokumentet og samtlige forslag kan leses på følgende link:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2008-2009/dok8-200809-073/


Michael etterlyser videre en tydeligere ideologisk profil på FrPs ruspolitikk, med henblikk på bruk av private institusjoner og den enkeltes ansvar for sine handlinger.

Vel Michael, både i mitt landsmøteinnlegg og i rusplanen så kommer det svært tydelig frem at FrP mener private og ideelle rusinstitusjoner må likestilles med offentlige tilbud. FrP mener det er nødvendig å ha et stort spekter av rusinstitusjoner med forskjellige pedagogiske behandlingsmetoder. Bakgrunnen for dette er at rusmisbrukere er like forskjellige som folk flest, og at det dermed kan være individuelt hvilken type behandling som virker for den enkelte. Et hovedproblem i norsk rusomsorg er at vi har 4300 personer som står i kø for å få hjelp til å bli rusfri, samtidig som gode rusinstitusjoner som Vangseter, Håpets Dør, Fossanåsen osv enten driver på 50 % kapasitet, er lagt ned, eller står i fare for å måtte legge ned. Dette er etter mitt syn uverdig. Hvorfor skal det være sånn at de med ressurssterke pårørende kan kjøpe seg en plass på dagen, mens de som ikke har økonomi til dette, må stille seg i endeløse køer for å få hjelp til å komme seg ut av rushelvete?

Når det gjelder den enkeltes ansvar for egne handlinger, noe som helt riktig kjennetegner den klassiske liberalismen, så er dette nyansert. FrP har omdøpt og omtalt vår politikk til å være "liberalisme på norsk". Dette betyr selvsagt at folk som lider av sykdommen alkoholisme eller sykdommen narkomani, har rett og krav på å få hjelp av storsamfunnet, det skulle blott bare mangle.

Et annet tilleggsmoment som beviser dette er John Alvheims mangeårige kamp for narkomanes rettigheter. Dette er noe John og FrP har fått stor ros for fra mange hold. Jeg tror ikke du finner mange som jobber i rusomsorgsmiljøet som betviler Johns engasjement. Dette engasjementet lever videre i FrP som parti, i Harald Nesvik som helsepolitisk talsmann, og i alle oss som til daglig jobber med dette feltet.

Videre beskylder Michael FrP for å føre en politikk som ikke er basert på kunnskap om feltet, og at vi ikke er like flinke som de mer "rutinerte" partiene. Da må jeg igjen henvise til vårt omfattende rusdokument som er omtalt tidligere. Dette dokumentet har høstet ros fra så og si alle hold i fagdebatten, nettopp på grunn av sin grundighet og kunnskapsrettede fremstilling. (tro meg dette kan jeg, har tross alt ført forslaget i pennen). Vi høstet ros fra en rekke organisasjoner, jeg nevner blant annet Ungdom Mot Narkotika, =Oslo, Ruskompetanse AS, Vangseter, Frelsesarmeen ect ect.

Et siste spark fra Michael er at vi ikke nevner barnevernets rolle. Nok en gang oppfordrer jeg Michael og dere andre, til å lese vår rusplan. Her er det en grundig omtale om barnevernets rolle, og ikke minst to konkrete tiltak, nettopp knyttet til barnevernet. Det må foretas en omfattende gjennomgang av det statlige og kommunale barnevernets rolle og kompetanse, spesielt knyttet til barn av rusmisbrukere, og rus blant barn. Det foreslås videre flere konkrete tiltak i rusplanen knyttet til det forebyggende arbeidet blant barn og unge, men også i forhold til hverdagsalkoholisme på arbeidsplassen. FemmesTich, Supra-F, og "Aktiv" er blant de målrettede forebyggingstiltakene vi foreslår i rusplanen.

Som dere sikkert forstår, så er dette et tema jeg kunne skrevet en lang avhandling om. Dette har jeg forresten gjort, i det mange ganger omtalte rusdokumentet som kan leses på linken tidligere i blogginnlegget.

Dette politikkområdet er på mange måter mitt politiske hjertebarn, så derfor ble dette innlegget litt langt. Beklager dette, og gratulerer til deg som har maktet å lese deg gjennom hele :-)

Jeg mener det jeg sier i mitt landsmøteinnlegg: Regjeringen har sviktet rusmisbrukerne, og FrP skal i regjeringskontorene for å hjelpe de som arbeiderpartiet har plassert langt unna velferdsbordet i verdens rikeste land. Er dette kvasisosialisme? Nei. Venstresiden i Norge har ikke enerett på medmenneskelighet og ønske om å hjelpe andre mennesker. Jeg vil snarere tvert i mot påstå at FrP har langt bedre løsninger for rusmisbrukerne, og at engasjementet er vel så stort for å hjelpe disse pasientene. Spørsmålet er jo heller hvorfor Arbeiderpartiet stemte i mot samtlige av FrPs 55 forslag i juni, selv om de uttalte i debatten at "mange av disse forslagene ville hjulpet mange rusmisbrukere"?