Northug og resten av verden

I disse dager er verdens øyne rettet mot en 25-åring fra Mosvika. Det er vanskelig å sette seg inn i det presset som har vært på Petters skuldre. VM på hjemmebane, for første, og kanskje siste gang. Han måtte innfri, et folkekrav han ikke har gjort noe for å dempe. Da han gikk inn til sølv forrige torsdag hadde han følgende kommentar: ”På søndag blir det 1-1”. En henvisning i forhold til ”landskampen” mot Sverige. Det viser at sølv er nederlag.


”Det viktigste er ikke å vinne, men å delta”. Ikke for Petter. Sean Connery hadde følgende melding i filmen The Rock: ”Losers always whine about their best. Winners go home and f*** the prom queen”. Petter har den samme mentaliteten, og det er derfor han står på toppen av pallen, fremfor å komme inn til hederlige 10-plasser.

Det er fortsatt de av sportskommentatorene og bedreviterne som ikke liker Petters fremtoning og holdninger. Dersom de ikke aksepterer Petter for Petter, så har de heller ingen rett til å glede seg over hans gull i Kollen. ”Kaksigheten” til Petter er faktisk en forutsetning for at han skal lykkes.

Det å dyrke store prestasjoner basert på individets forutsetninger er noe vi alle må bli flinkere til. Sølv er nederlag for Petter, fordi han vet potensialet for å være best er til stede. For Therese Johaug er bronsjemedalje godt som gull, og bør absolutt feires.

Slik er det i hverdagslivet også. Dersom man går 3 mil på ski på sin andre skitur, så er det en prestasjon man skal være stolt av, selv om teknikken og farten minner om Phillip Boit. Dersom man får en C i et fag man ikke mestrer, selv om man har sittet på lesesalen dag og natt, er dette en prestasjon man kan være stolt av. Hverdagsvinnere når ikke forsiden på VG. De blir ikke gjenstand for medienes analyser og vurderinger på godt og vondt. Men de eksisterer og de skal ha lov til å være stolte.

Vi må dyrke de store prestasjonene, enten de resulterer i gullmedaljer, karakterer eller personlige triumfer. Gjør man dette, vil vi få et bedre samfunn. I så måte fremstår deler av medienorge som destruktive bedrevitere som tror de har enerett på å forfekte den norske moral. Vi andre skal fortsette å glede oss over store prestasjoner, både i Kollen og i hverdagen.

Petter Northug og resten av verden

Jøss. Adresseavisen redigerte mitt innlegg i dagens avis. Det kaller jeg feigt!
Her er innlegget i sin helhet:

Jeg har tillatt meg å ha to tanker i hodet på en gang. Det burde Adresseavisens Trygve Lundemo også forsøke å få til. Hvis han evner det. Det burde være mulig å støtte kampen mot mobbing i samfunnet, både når det rammer de svakeste, men også når det gjelder de som skiller seg ut i den andre enden av skalaen.


Lundemos kommentarartikkel i lørdagens avis er så forskrudd, feilaktig og misvisende at den faller på sin egen urimelighet. Hadde Lundemo hatt et halvt åpent objektivt øye, ville han vært kjent med FrPs kamp mot mobbing i kommunestyrer, fylkesting og storting. Han har åpenbart en egen agenda.

Behandlingen Petter Northug har fått er urimelig og uakseptabel. Han er en gutt i tjueåra som er flink til å gå på ski. Det syns jeg han skal få gjøre uten at Lundemo og andre med mindreverdighetskomplekser skal spre eder og galle hver gang han gjør noe de ikke finner politisk korrekt.

I løpet av helga har jeg fått mange henvendelser fra studenter, elever og voksne, som har fortalt historier om mobbing og jantelov. De har gått mot strømmen, vært for flinke, vært annerledes. Disse menneskene er det åpenbart greit å mobbe for Lundemo. Det viser bare at denne problemstillingen handler om langt mer enn Petter Northug.

Det jeg ønsker og oppnå er en kulturendring i den norske skolen, samt i det norske samfunnet. Det skal bli lov og slå seg på brystet mens man sier ”jeg er best”, enten om dette er i idretten, matte eller sløyd. Det er nettopp her sosialistenes likhetstanke best kan synliggjøres. Enhetsskolen er bygd opp rundt at alle elever skal være like flinke i alle fag, verken mer eller mindre. Når man har et utdanningssystem som baserer seg på slike kriterier, ender vi opp som en middelmådighet i europeisk sammenheng, slik PISA og andre undersøkelser viser.

Enhetsskolen som sosialistene står bak, dyrker likhetsideologien. En ideologi som har forplantet seg i alle samfunnsstrukturer i Norge. De som gjør det bra i næringslivet blir rakket ned på med skjellsordet ”kapitalist”. De som gjør det bra i akademia, kunst og kultur, rakkes ned på med skjellsordet ”elite”. Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. Disse holdningene må avskaffes. De er til hinder for utviklingen av samfunnet vårt.

Det er nærliggende å spørre Lundemo om han tror han ville blitt en enda dårligere journalist om de flinke i klassen hans hadde blitt satset på? Jeg tror kanskje det stikk motsatte ville skjedd, noe Adresseavisas lesere ville vært tjent med. Jeg er villig til å ta debatten med Lundemo når som helst, og jeg har bare én ting å si om hvordan utfallet kommer til og bli: Barneskirenn.