Den rød-grønne motstanden mot private tilbydere innenfor helse- og omsorgsvesenet i Norge rammer pasientene. Ventetidene er unødvendig lange, og køene for rusmisbrukere, rehabiliteringspasienter og sykehuspasienter øker for hvert eneste rød-grønne år som går. Mens dette skjer er det betydelig ledig kapasitet hos private og ideelle tilbydere. La oss bruke kapasiteten.
I de fleste sammenhenger får man inntrykk av at rød-grønne politikere bruker ordet privat og privatisering som et skjellsord. For meg som pasient spiller det ingen rolle om jeg får hjelp på Rikshospitalet eller Feiringklinikken, det viktigste er at jeg får rask og god hjelp, og at det betales av det offentlige.
For de mange, mange tusen pårørende til personer med rusproblem spiller det ingen rolle om deres kjære blir kvitt rusen på en offentlig institusjon, eller på Vangseter. Det viktigste er at rusmisbrukeren blir kvitt rusen, slik at vedkommende sammen med familie og venner igjen kan leve et normalt liv.
For en pasient som har behov for rehabilitering og opptrening spiller det ingen rolle om det skjer på en offentlig eid institusjon, eller om det skjer hos LHLs rehabiliteringsinstitusjoner. Det som spiller en rolle er om vedkommende får hjelp, slik at man kan komme tilbake til arbeidslivet eller i alle fall få et verdig og godt liv.
Hvorfor har de rød-grønne fått for seg at det er hensiktsmessig at det står ledige senger på Vangseter mens det står 4500 enkeltmennesker i kø som vil ha hjelp til å komme ut av rushelvete? Hvorfor mener de at det er fornuftig at Feiringklinikken ikke får rammevilkår som gjør at de får benyttet den verdensledende kompetansen de har på hjertelidelser? Hvorfor er det fornuftig at LHL har ledige rehabiliteringssenger, mens en rekke pasienter ikke får god nok opptrening?
FrP vil ta i bruk den kapasiteten som eksisterer hos private og ideelle tilbydere innenfor sykehus, omsorg, rus, psykiatri og rehabilitering. Ikke fordi vi mener alt skal gjøres av private, ikke fordi vi ønsker at folk skal betale for tjenestene selv, men rett og slett fordi Norge har enorme køer, noe som er dårlig samfunnsøkonomi, og ikke minst uverdig i forhold til de som sitter nederst ved bordet.
La oss nå for en gangs skyld, legge politiske ideologier bak oss. La oss tenke på enkeltmenneskene i systemet. La oss bruke den kapasiteten som eksisterer, slik at mennesker får hjelp. Det verste av alt er at dette i tillegg vil ha en positiv effekt på samfunnsøkonomien. Det koster å ha mennesker sykemeldte mens de venter på operasjon. Det koster å la rusmisbrukere ruse seg fra jobb, venner, familie og lovlydigheten. Det har en kostnad å ikke gi nødvendig opptrening og rehabilitering til personer som kanskje hadde kommet tilbake til jobb hvis de hadde fått et adekvat tilbud.
Når man bryter politikken ned til folks hverdag, så handler dette om så uendelig mye mer enn ideologier og politikk. Det handler om verdighet, livskvalitet og muligheter. La oss tenke på enkeltmenneskene og ikke systemene.
Forfattet av:
Per Arne Olsen - Nestleder og helsepolitisk talsmann FrP
