Er nordmenn sykere enn andre folkeslag?

Svaret er nei. Vi har det høyeste sykefraværet i europa (så vidt jeg vet), men samtidig har vi også de lengste helsekøene. Du skal være en rød- eller grønnskolling for å ikke se denne sammenhengen..

Sykelønnsdebatten har rast i alle medier, i Storting, og sikkert også rundt kaffemaskiner på norske arbeidsplasser. Jeg mener bestemt at den enkle, men svært så sanne, sammenligningen mellom sykefravær og stadig lengre ventetid i helsevesenet har vært underfokusert.

Dersom jeg går sykemeldt i ett år i påvente av operasjon, så er det selvsagt samfunnsøkonomisk ufornuftig. Selv om regjeringen sparer på helsebudsjettet i år X (f.eks 2010) så vil man få den samme utgiften i år Y, når pasienten endelig får operasjonen. Problemet er selvsagt at man i påvente av operasjonen både kommer som en utgift på sykepengekapitlet, og i tillegg bortfaller skatteinntekter som vedkommende hadde betalt inn til fellesskapet dersom operasjon hadde blitt gitt umiddelbart.

Dette er enkel samfunnsøkonomi. Sunn fornuft. God politikk, og ikke minst det mest bærekraftige man kan gjøre for å få ned sykefraværet som vi alle er bekymret for.

Det er ikke kapasitet i helsevesenet? Jo, selvfølgelig er det kapasitet, både i det offentlige, men ikke minst i det private helsevesenet. La oss nå slutte å gå rundt grøten: Bruk kapasiteten i helsevesenet. Jens og gjengen må ta seg en privatallergipille, og slippe alle til.

Beregninger som er gjort viser at minimum 60.000 flere kunne kommet ut av helsekøen med FrPs budsjett. Dette ville ført til enorme innsparinger på sykefraværsbudsjettet.

Hopsideisi og Makka Pakka hadde skjønt denne sammenhengen. Det forundrer meg at Jens og byråkratene i finansdepartementet ikke evner å gjøre det samme.

Kampen om sannheten

Det er forunderlig å bevitne den vekselende argumentasjonen regjeringen bruker i forhold til situasjonen i helsevesenet. Bjarne Håkon Hanssen snakket om behovet for forebygging, både på innpust, utpust og anpust gjennom valgkampen. Diabeteskampen ble løftet opp som det store skoleeksempelet på behovet for forebygging. Løsningen: samhandlingsreformen.

Jeg er enig i at diabetes er en stor utfordring for samfunnet, og ikke minst den enkelte borger som får denne lidelsen. Diabetes koster alene samfunnet om lag 10-12 mrd. kroner pr. år. Stortinget, har etter press fra FrP vedtatt en nasjonal strategi for diabetes. Problemet er at regjeringen ikke har bevilget en eneste krone til dette i løpet av de fire siste årene. Med beskjedne 60 mill. pr. år, kunne vi fått på plass et helt annet system knyttet til forebygging og behandling av diabetes, noe som ville spart både samfunn og enkeltmennesker for store ressurser og lidelser. Forebygging var kanskje ikke så viktig allikevel?

De samme eksemplene kunne jeg trukket på rusfeltet.

Forebygging er altså ikke avhengig av en reform. Det handler om politisk vilje.

Nå er Bjarne Håkon borte fra politikken. Stay tune for more crappy red-green days sier jeg bare. Den nye helseministeren har ikke vist en fnugg av handlekraft den første tiden. Håper dette endrer seg. Jeg tviler. Sterkt.

Rød-grønn ideologi rammer pasientene

Den rød-grønne motstanden mot private tilbydere innenfor helse- og omsorgsvesenet i Norge rammer pasientene. Ventetidene er unødvendig lange, og køene for rusmisbrukere, rehabiliteringspasienter og sykehuspasienter øker for hvert eneste rød-grønne år som går. Mens dette skjer er det betydelig ledig kapasitet hos private og ideelle tilbydere. La oss bruke kapasiteten.

I de fleste sammenhenger får man inntrykk av at rød-grønne politikere bruker ordet privat og privatisering som et skjellsord. For meg som pasient spiller det ingen rolle om jeg får hjelp på Rikshospitalet eller Feiringklinikken, det viktigste er at jeg får rask og god hjelp, og at det betales av det offentlige.

For de mange, mange tusen pårørende til personer med rusproblem spiller det ingen rolle om deres kjære blir kvitt rusen på en offentlig institusjon, eller på Vangseter. Det viktigste er at rusmisbrukeren blir kvitt rusen, slik at vedkommende sammen med familie og venner igjen kan leve et normalt liv.

For en pasient som har behov for rehabilitering og opptrening spiller det ingen rolle om det skjer på en offentlig eid institusjon, eller om det skjer hos LHLs rehabiliteringsinstitusjoner. Det som spiller en rolle er om vedkommende får hjelp, slik at man kan komme tilbake til arbeidslivet eller i alle fall få et verdig og godt liv.

Hvorfor har de rød-grønne fått for seg at det er hensiktsmessig at det står ledige senger på Vangseter mens det står 4500 enkeltmennesker i kø som vil ha hjelp til å komme ut av rushelvete? Hvorfor mener de at det er fornuftig at Feiringklinikken ikke får rammevilkår som gjør at de får benyttet den verdensledende kompetansen de har på hjertelidelser? Hvorfor er det fornuftig at LHL har ledige rehabiliteringssenger, mens en rekke pasienter ikke får god nok opptrening?

FrP vil ta i bruk den kapasiteten som eksisterer hos private og ideelle tilbydere innenfor sykehus, omsorg, rus, psykiatri og rehabilitering. Ikke fordi vi mener alt skal gjøres av private, ikke fordi vi ønsker at folk skal betale for tjenestene selv, men rett og slett fordi Norge har enorme køer, noe som er dårlig samfunnsøkonomi, og ikke minst uverdig i forhold til de som sitter nederst ved bordet.

La oss nå for en gangs skyld, legge politiske ideologier bak oss. La oss tenke på enkeltmenneskene i systemet. La oss bruke den kapasiteten som eksisterer, slik at mennesker får hjelp. Det verste av alt er at dette i tillegg vil ha en positiv effekt på samfunnsøkonomien. Det koster å ha mennesker sykemeldte mens de venter på operasjon. Det koster å la rusmisbrukere ruse seg fra jobb, venner, familie og lovlydigheten. Det har en kostnad å ikke gi nødvendig opptrening og rehabilitering til personer som kanskje hadde kommet tilbake til jobb hvis de hadde fått et adekvat tilbud.

Når man bryter politikken ned til folks hverdag, så handler dette om så uendelig mye mer enn ideologier og politikk. Det handler om verdighet, livskvalitet og muligheter. La oss tenke på enkeltmenneskene og ikke systemene.

Forfattet av:

Per Arne Olsen - Nestleder og helsepolitisk talsmann FrP

Statsbudsjettet - Fortsatt helsekøer og uverdig omsorg

Statsbudsjettet som er lagt frem fra regjeringen vitner ikke om forbedringer for pasienter, rusmisbrukere, eldre pleietrengende og personer med behov for rehabilitering. Utrolig skuffende at regjeringen ikke får til mer, all den tid de bruker oljepenger ut av en annen verden.

Bjarne Håkon Hanssen brukte valgkampen, og tiden i etterkant, til å forfekte behovet for store endringer, blant annet i form av å benytte større del av kapasiteten hos private og ideelle tilbydere, enten dette er i spesialisthelsetjenesten, eller rusomsorg og rehabilitering. 

Dette er nå visket ut av Soria Moria 2 og statsbudsjettet. Desverre.

Dette er rett og slett et visjonsløst statsbudsjett som fører helsenorge i samme, gale, retning. Økte køer og større problemer er fasiten når vi kommer til 2011. Valgløftene er borte, og de politiske valgene er tatt. Helse tapte kampen, og Bjarne Håkon går av. 

Nye navn lanseres daglig, Trond Giske og Jonas Gahr Støre er aktuelle navn. Det spiller ingen rolle hvem av de det blir, de er begge erfarne og drevne politikere. Politikken som ligger i Soria Moria og statsbudsjettet er imidlertid det viktige, og der har man sviktet.

Dersom du har kommentarer og tips til hva som må gjøres i helsevesenet har FrPs helsefraksjon en egen facebookgruppe, hvor samtlige av fraksjonens medlemmer vil være aktive. Linken til dette er:

http://www.facebook.com/home.php?#/group.php?gid=179481970399&ref=share

Vi trenger din hjelp til å få innsyn i helse og omsorgssektoren. Intet innspill er for lite, og intet er for stort!