Det er forunderlig å bevitne den vekselende argumentasjonen regjeringen bruker i forhold til situasjonen i helsevesenet. Bjarne Håkon Hanssen snakket om behovet for forebygging, både på innpust, utpust og anpust gjennom valgkampen. Diabeteskampen ble løftet opp som det store skoleeksempelet på behovet for forebygging. Løsningen: samhandlingsreformen.
Jeg er enig i at diabetes er en stor utfordring for samfunnet, og ikke minst den enkelte borger som får denne lidelsen. Diabetes koster alene samfunnet om lag 10-12 mrd. kroner pr. år. Stortinget, har etter press fra FrP vedtatt en nasjonal strategi for diabetes. Problemet er at regjeringen ikke har bevilget en eneste krone til dette i løpet av de fire siste årene. Med beskjedne 60 mill. pr. år, kunne vi fått på plass et helt annet system knyttet til forebygging og behandling av diabetes, noe som ville spart både samfunn og enkeltmennesker for store ressurser og lidelser. Forebygging var kanskje ikke så viktig allikevel?
De samme eksemplene kunne jeg trukket på rusfeltet.
Forebygging er altså ikke avhengig av en reform. Det handler om politisk vilje.
Nå er Bjarne Håkon borte fra politikken. Stay tune for more crappy red-green days sier jeg bare. Den nye helseministeren har ikke vist en fnugg av handlekraft den første tiden. Håper dette endrer seg. Jeg tviler. Sterkt.
-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar