Kanskje Norges mest upopulære statsminister gjennom tidene, Kjell Magne Bondevik, kan være på vei tilbake som minister i Norge. Dersom man får en Bondevik 3 regjering, som Lars Sponheim, Dagfinn Høybråten, og nå også Erna Solberg ser ut til å omfavne, kan Kjell Magne komme tilbake rundt kongens bord.
Det at Sponheim og Høybråten har valgt side, og velger Jens fremfor Jensen er intet nytt, men at Høyre nå ser ut til å velge den samme løsningen hadde jeg ikke forventet. Vel, når jeg tenker meg om, så er det vel ikke akkurat første gang Høyre orienterer sin politikk mot et sentrum som ikke ønsker nødvendige endringer i formueskatten, arveavgiften, personbesktaningen og en rekke andre verdiskapende skatte- og avgiftslettelser.
Men, nok om det.
Men, nok om det.
Dersom Kjell Magne Bondevik 3 regjeringen ser dagens lys, så er det spennende å se hvilken ministerpost tidenes mest upopulære statsminister vil inneha. Det kan jo tenkes at han selv ser for seg et comback som statsminister?
Høyre har jo sørget for dette tidligere, så jeg ser ingen grunn til at de ikke skal gjøre det igjen.
Noe urealistisk kanskje, så vi får søke videre etter aktuelle departement for Kjell Magne. Kanskje han er tiltenkt rollen som utenriksminister? Han har sikkert skaffet seg et enormt nettverk i sin jobb som senterleder for fred og forsoning de siste årene..
Nå tror jeg det vil være rimelig sikkert at Kjell Magne kommer tilbake i en eller annen rolle i en eventuell Bondevik 3 regjering, men jeg er langt fra sikker i hvilken posisjon vi får se den rutinerte maktpolitikeren.
Kanskje han blir avspist med å lede arbeidet med å gjennomføre Høyres ønske om vin i dagligvarebutikk?
Eller hva tror du?
Tør jeg oppfriske din erindring noe, Ole. det var Carl I. Hagen som insisterte på Bondevik som statsminister i 2001, ikke Høyre som forsøkte febrilsk å få Jan Petersen inn i den posten, noe som ble kategorisk avvist av FrP som pekte på Bondevik da man så seg selv best tjent med at Høyre ikke fikk statsministeren.
SvarSlettJeg skjønner godt at du vil ha din egen partileder som statsminister. Noe annet ville være oppsiktsvekkende. Men det må et politisk eller mediesmessig jordskjelv til for at det skal bli realiteten etter 14. september med samtlige meningsmålinger siste ukene som viser at Høyre og FrP er godt under 40 prosent tilsammen. Høyre orienterer seg mot sentrum fordi det er eneste farbare vei til regjeringsskifte med hva som ser ut til å bli valgresultatet. Dessverre for FrP har man hatt ensidig fokus på alenegang i Stortinget og det belønnes med det samme også etter valget. Politikk dreier seg ikke bare om egenmarkering, men også om brobygging og allianser. Der kommer FrP til kort og vil forbli evig på sidelinjen inntil man også utforsker den dimensjonen av politikken.
Litt spesiell historiebeskrivelse du har der gitt..
SvarSlettDet at FrP går en "alenegang" er med respekt og melde tøv.. Les dagens VG, så ser du hva som er Høyres prioriteringer..
Hei Frank og Anonym.
SvarSlettJeg har også med interesse lest dagens VG.. Det som skjedde i vinter sier ganske mye om hva Høyre egentlig vil.
De fire partiene snakket sammen om krisepakke, FrP og Høyre ville ha med skatteletter for å stimulere næringsliv og kjøpekraft. Dagen etter, altså noen få timer etter denne enigheten, la Høyre, KrF og Venstre frem en krisepakke sammen, uten skatteletter.
FrP var ikke informert, og Høyre hoppet lett over til sentrumspartiene uten å ta med en krone i skattelette.
Vi prøvde, Høyre ville ikke.
Desverre.
Hva er feil i min historiebeskrivelse? Det at du misliker den gjør den ikke feil!
SvarSlettSelv er min erfaring fra partiets fremste tillitsvalgte, at de gangene man opplever at andre partier vil tre inn i og støtte partiets merknader, får rådgiveren i oppgave å reformulere merknadene slik at andre IKKE kan støtte dem og man får stå alene. Det fins garantert dekkende beskrivelser for slikt, samarbeidsvilje er ikke blant dem.
Dette er feil Frank. Vi skriver oss svært ofte sammen med de borgelige partiene, og forsøker å få dette til.
SvarSlettSå flott da, helsepolitikk er for viktig til ikke i fellesskap søke de beste løsninger!
SvarSlettTo ting dog, hvem insisterte på Bondevik som statsminister i 2001?
Kan du gi meg et eksempel på et bredt forlik i inneværende stortingsperiode som var drevet frem av FrP og fikk støtte fra samtlige borgerlige partier?
Det som iallefall er sikkert Frank, er at Bondevikpartiene ikke var, og er, villige til å sette seg ned med FrP for å søke å finne en felles plattform. Den invitasjonen har vi uttrykt i 4 år, og gjør det fortsatt.
SvarSlettDe borgelige har støttet svært mange av representantforslagene fra FrP de siste fire årene.